Obrigado

Start har en spiller som heter Bruno. Det vil si: De har muligens en spiller som heter Bruno. For nå truer UDI med å sette foten ned for Starts investering på 3 millioner.

For de som har fulgt med på internasjonal fotball de siste 20 årene - og da er ikke de involverte i norsk toppfotball (eller UDI) blant disse - så har man kanskje fått med seg at Brasil eksporterer fotballspillere som et produkt de har en ubegrenset tilgang til. Nå har tydeligvis Start fått dette med seg, og har takket være en god nese for gode handler (les: Erik Solér) fått tak i den spennende Ygor Maciel Santiago. En defensiv midtbanespiller som er god på det destruktive. En mann som spilt på høyeste nivå i Brasil og som er ung og vil trolig utvikle seg nå som han befinner seg i en liga hvor slike spillere settes mer pris på: Den forsvarende, irriterende kleggen som vinner ballen, ødelegger motstanders angrep og gir ballen videre til en medspiller. Sånn sett kan Ygor minne om Trygve Nygaard, bare at Ygor helt sikkert vil unngå Nygaard-metoden: Vinne ballen tilbake for så å lukke øynene og skyte den i en eller annen tilfeldig retning. Så OK, ser ut som Start har gjort en god signering. So far, so good.

Men så var det denne mystiske "Bruno" da. Hoho, fra å være en spennende spiller som hadde noen aldersbestemte landskamper så har han blitt til en liten Don Pancho som følger Don Ygor de la Mancha rundt på sine eventyr. Det var visstnok bare en kort landslagssamling han hadde vært på. Han har visstnok ikke så god. Han trenger den gode, gamle "tid til å tilpasse seg systemet". Det er godt mulig Bruno kan bli en meget god spiller, for all del, det at han har vært reserve i en regional turnering hvor solen er varm og tempoet lavt trenger ikke å bety at Start har fått tak i en spiller som ikke kan prestere på dette nivået. Vi ønsker Bruno lykke til, mens Start gjerne kan rykke ned. Men jeg er ikke alene i å besitte følelsen / mistanken om at Bruno kun er kjøpt inn for å gjøre Ygors overgang til Start lettere.

Hør her folkens, Brasil er et av verdens mest prestisje-fylte land når det gjelder internasjonal fotball. Etter forrige rundes Champions League-kamper så ville det vært mulig å sette sammen et slagkraftig landslag, inkludert en skremmende benk, med bare de Brasilianerne som var involvert. Brasil, i likhet med Argentina, har alle fotballspeidernes øyne og neser rettet mot seg. Talenter blir funnet. De man vet vil lykkes blir kjøpt opp av the big dogs. De man tror vil lykkes blir snappet opp av de som vil være med på leken (og noen ganger må de smake steken). Resten blir kjøpt av udugelighetene. Det har ikke alltid vært slik. Så sent som i VM i 1986 var kun to spillere i den 22-manns store troppen å se i Europa. Brasil-versjonen i 1990 bestod av 12 spillere fra Europa og 10 fra hjemlandet. Den store flukten av spillere til utlandet, da spesielt Europa, er et tema som er til debatt i fotball-miljøet i Brasil. Så lenge dette fortsetter, så vil det også være der. Stadig flere blir enige om at forbedringspotensialet i det taktiske er en myte. Tim Vickery - i sin første (?) spalte for Sports Illustrated kan rapportere:

Assistant coach Jorginho, a top-class right back in his playing days, spent 5 1/2 years in Germany. He's adamant that, of the coaches under whom he worked while he was there, Franz Beckenbauer was the only one who knew the slightest thing about tactics.

Head coach Dunga agrees. Based on his own experiences in Italy and Germany, he argues that, "Our press likes to say that the Brazilian player goes abroad in order to evolve tactically." But he worries that the opposite can even be the case.

[...]

"The reality is that the Brazilian player goes abroad to learn to have responsibility, both individual and collective," he says. "In Brazil, any player who is above average thinks he can get away with more than the others, and behaves irresponsibly, including on the pitch. The big problem of Brazilian coaches is paternalism. They let the players get away with too much. But in Europe, if the player is not playing for the team, he loses his place."

Så altså, at brasser kommer til å utvikle seg med stormskritt med en gang de kommer til "dyktige" Europa er en myte, og noe som ikke skal tas som et selvfølge. Det spørs om Bruno, eller Ygor, hadde slått til under Prahl. Det spørs om noen i hele verden hadde slått til under Prahl. Ok, nok Prahl.

At globaliseringen og den nye økonomiske realiteten har endret på Brasils fotballmiljø er et faktum de må leve med, og en interessant diskusjonen som er et helt annet blogg-innlegg. Det som man må tenke på er at denne realiteten har ført til at fotballen i dette gedigne landet er blitt en eksportindustri. Siden 1990 har flere småklubber blit startet, gjerne under ledelse av en agent eller to. Porto Alegre har selv uttalt at de ønsker å først og fremst utvikle spillere som kan selges dyrt til utlandet. Det er i denne økonomiske, sosiale og sportslige labyrinten man må kunne manøvrere. Soler har tatt en råsjangs, og det ser ut som om Sancho Panza-kjøpet av Bruno vil føre dem på en blindvei.

Hvor plasserer Viking seg i dette mylderet av spillerkjøp, kartlegging og utvikling av importerte spillere? Sånn ca. der ved Eik Tønsberg vil jeg tro. Jeg lengter etter dagene hvor vi kunne presentere andre land for gode talenter, både lokale og internasjonale. Det som kjennetegnet denne perioden var satsning på unge spiller og / eller en coach med stor klasse og mye å lære vekk (les: Benny). Viking now: Det er ikke godt å si. Mangelen på et speiderapparat har ført til mange bomkjøp, og mye stallfyll. Samtidig har man brukt store penger på spillere som har tidligere prestert på skandinavisk nivå, uten at disse kjøpene har vært særlig vellykket. Ødegaard er en god spiller, men da må laget bygges rundt ham - noe som var mulig i Sogndal, ettersom de er ganske crap. Østenstad skulle erstatte seg selv, men han erstattet kun omdømmet - han hadde tydeligvis ikke dagen hva angikk vurdering av hvilke mentale og taktiske ferdigheter som behøvdes. Dette kunne vært unngått. Prahl kunne vært unngått. Så da er dette i ferd med å bli nok et bønnerop til Viking og Østenstad: Please. Ansett en speider eller tre. Få i gang et kartlegginssystem. Neste gang vi trenger en høyreback, så skal man ikke syte. Man skal ha 10-15 alternativer som er realistiske. Det er sånn man kan vinne serien. Ikke ved å gamble.

Men hei, vi kan jo alltids kjøpe en brasilianer.

Bare spør Aalesund.