Thursday, June 29, 2006

Gi Austbø tillit - for real.

Da sesongen startet, så tenkte jeg at gullet ble umulig. RBK og Lillestrøm fikk krangle om den. Nå er det blitt slik at det er Brann som minner om noe som kan kalles for gullfavoritter. Ikke helt som forventet, mao. Noe annet som ikke var som forventet, var at Basso skulle forsvinne så kjapt. Og til favorittklubben, dammit. Nå vet vi hvorfor han spilte så bra. Faen.

Hadde Basso hatt noe lyst til å bli, så hadde jeg kanskje drømt om gull. Jeg hadde ikke snakket høyt om det. Jeg tror ikke jeg hadde betrodd det til noen, men i et lite hjørne av hjernen min hadde ordet poppet frem: Gull?

Men nei. Slik skal det heller ikke bli. Ettersom målsetningen min var - og er - plass blant de fire beste (vi nevner ikke mikkemusturneringen), så er det like greit å gi et spennende talent tillit. Ja, han gjør noen tabber. Ja, han holder ikke et stabilt høyt nivå. Ja, kanskje litt av det mentale mangler. Ja, jeg gjentar meg selv.

Men det fins ok grunner til å prøve. Potensialet til Austbø er stort. Tillit kan gi trygghet, trygghet kan gi bra spill. Han kan få en bedre utvikling, og bli bedre enn det Opdal har blitt. Det kan gi signaler til våre unge om at Viking satser på dem. Det er slikt vi vil ha.

Det jeg IKKE vil ha er en klubb som investerer mange millioner på toppspillere, for å så kaste dem på dør når vi har oppnådd det vi vil: Gull, Europa etc. Et mål for ledelsen bør være å skape en klubb med troverdighet, og en stolthet for regionen. Ikke å leke Football Manager. Faen, dette er jo til og med Championship Manager. Så dårlig er denne situasjonen. Dårlig! Dårlig dårlig!

- Godt å være i gang, booyaka!

Mens de fleste Viking-spillerne forsvant rimelig kjapt fra Viking Stadion satt tre danske musketerene igjen i garderoben og pratet. Berg, Nicolai Stokholm og Allan Gaarde hadde ingen hast med å komme hjem.

De diskuterte nok hvilke hatter som passer best til en god fadøl: