Mens vi venter (på at eksamener blir ferdige)

Dritt på pinne

Underholdende lesning

Football is made up of subjective feeling, of suggestion - and, in that, Anfield is unbeatable. Put a shit hanging from a stick in the middle of this passionate, crazy stadium and there are people who will tell you it's a work of art. It's not: it's a shit hanging from a stick.

Jorge Valdano, en legende som spiller og en dyktig trener, blir ansett som en av de større "fotball-filosofene" i den spansktalende verden. Han dystopiske tanker omkring hvor toppfotballen er på vei hen er underholdende og velskrevne.

Hvor er du, promised land?

Nok en svak sesongstart. Det hele begynte lovende. To uavgjort i kamper vi kunne ha tapt. Det beste var at vi var farlig nære tre poeng i begge disse kampene. Men så kommer en svak uavgjort og et meget svakt tap. Det minner litt om forrige sesong, bare ikke like blekt. Nå er det mer beige. Og det er en farge vi må forholde oss til. Det kan være lys. Det kan være bæsj. Vi vet ikke.

Det har gått en del tid siden vår siste rene ving forlot klubben (Kopteff) og vi snakker fortsatt om behovet for en ren ving i stallen vår. Sånn sett kan man kritisere Østenstad. Selv om mange av kjøpene hans er gode så består angrepet vårt av Ijeg, Siggurdsson og en sekk med poteter. Hva er Søren Berg? Hvor skal man bruke Ødegaard? Hvordan kan man best utnytte Pimpongs spisskompetanse, nemlig løpe veldig fort? Det er ikke godt å si. Rösler har et spillesystem, men det er vanskelig å innføre når spillerstallen er hva den er. 4-4-2 er blitt en nødløsning, fordi det er en formasjon som poteter kan brukes i. Så klassisk at ingen spiller ikke passer inn. Her har Rösler allerede gjort sitt første feilgrep. For at en 4-4-2 formasjon virkelig skal kunne fungere, må man ha to ting: Spillemønster og spilletyper. Disse to må komplementere hverandre. Vi kan ikke gjøre noe stort sett annet enn å pole ballen frem. Vi har ingen rene vinger som kan utfordre kantene, backene våre er ikke trygge nok til å doble opp og de sentrale makter ikke å holde på ball eller komme opp med særlig forløsende pasninger. Det er i det hele tatt et mirakel om vi finner en medspiller. Når vi først greier å holde på ballen går det for sent frem, vi fyller ikke opp inni motstaders boks og vi blir for lette å forsvares mot.

Noen av tendensene er dessverre skremmende. Har Rösler en plan? Ja, det har han sikkert? Har den noe å gjøre i 2007? Nei, det er ikke så sikkert. Mulig Manchester City på 80-tallet kunne ha likt den derimot. Det er ingen vits i å bruke masse penger på fotballspillere hvis vi skal leke brytekonkurranse med andre lag. Å utmuskle oss er ikke det vanskeligste i verden.

Rösler, se opptaket fra andre kamp av semifinalen i CL mellom AC Milan og Scunthorpe/ Man Utd. Det er slik det skal gjøres.